Noen ting tenker man ikke over at man ikke har lengre. Sånn som lukten av huset ditt. Sånn som indianerdukken i vinduet og samlingen av femtiøringer. Den tunge pusten som kommer fra naborommet. Kveldene med pianospilling. Hvordan morgenlyset skinner gjennom vinduet ditt. Og den rødlilla neglelakken.
Men så er det alle de tingene du ikke kan glemme og savner når du ikke har dem. Blåbærsuppen din mor lager når du er syk. De store rød ullabbene når du er kald om beina. Og bamsen som er tilpasset klemmene dine.
Jeg er glad jeg er hjemme.
Syklende rundt i Rosario
*paa spansk*
Sunniva: La oss stoppe her.
Mauro: Hvorfor?
Sunniva: Det er en hund paa veggen?
Mauro: Hva?
Sunniva: Se. Det er en hund paa veggen! Ikke ekte da.
Mauro: Aa. Ja, det er et moderne kunst museum.
Sunniva: VI GAAR INN
Mauro: Suni, vi har jo ikke tid naa
Sunniva: Men jeg er fra Norge, og kanskje jeg aldri kommer hit igjen og kanskje jeg aldri faar sett dette igjen!
Mauro: Aah. Ok da. Men da maa du lage eplekake i kvel
d.
Vilde, du fikk komme i overskriften min nettopp fordi du er saa fin. (Og litt fordi du rimer paa Bilde)
Vet dere hva, naa hadde jeg faktisk vaert saa flink at jeg hadde overfoert alle bildene mine paa en hardisk, laget en egen mappe til bloggen, og drasset den med meg til dagens pc. Men tror du den har lyst aa fungere? Nei. Saa, ingen bilder til dere i dag heller. Dere blir sikkert ikke saerlig blidere naar jeg naa skriver paa bloggen min for saa aa si at jeg ikke er i saa veldig pratehumoer og hadde egentlig bare satset paa bildene. Men dere savner vel alle sidene av Sunniva, ikke sant? Ogsaa den irriterende "hvorfor skriver hun paa bloggen naar hun ikke sier noe som helst"-siden min, ikke sant? Hm. For aa si noe i alle fall, saa... Jeg spiller tennis og i kveld skal jeg spise "choripan" som er poelse i broed men som man ikke kaller hotdog for det virker ikke like fancy.
Naa har det seg slik at jeg ikke har internett hjemme, saa jeg sitter for oeyeblikket hos en eller venn av familien og skriver (Altsaa blir det ingen bilder denne gang). Jeg har ikke saa god tid men jeg skal si kort og greit hvordan det gaar her borte:
Jeg har naa vaert i omtrent to uker i Argentina, og jeg har hatt saa sinnsykt mange opplevelser. Det er saa mye aa ta inn! Jeg blir ganske sliten og sover/ligger paa sengen og hoerer paa musikk to timer hver dag. Nesten ingen kan si noe som helst paa engelsk (unntatt: Sunni, I love you!) saa jeg maa klare meg saa godt jeg kan med mine faa spanske gloser. Jeg tar med meg spansk ordboken min hvor enn jeg gaar!
Skolen her varer fra 07.25 til 12.35, saa den er ganske kort. Skolen er naboen min, saa jeg gaar hjemmenifra fem minutt foer. Herre min hatt som folk braaker! Laereren snakker men alle snakker og foelger ikke litt med. Hver time bestaar stort sett av at laereren snakker og skriver paa tavlen mens alle noteter. Ikke noe gruppearbeid, prosjekt, fimer, powerpoint eller kart (!) her, nei. I dag hadde vi engelsk og hele timen gikk til at jeg snakket om Norge. Alt fra hva vi spiste til lunsj til hva et vanlig norsk kattenavn er.
Det folk gjoer her er aa sitte og snakke eller sykle rundt. Og saa drikker man "mate" som er en te-lignende drink. Veldig god kald (som de drikker paa ettermiddagen) men jeg liker den ikke varm (som de drikker den paa morgenen). Men jeg skal proeve aa tvinge meg til aa like den!
Byen min, Romang, er sjarmerende liten. Man sykler gjennom den paa fem minutter. Det er egentlig ganske greit for alle bor naermt deg!
Greit, naa maa jeg avlutte. Men jeg skal se om ikke jeg kan skrive snart og komme med noen bilder!
Savner dere alle!
Nå har jeg pakket alt ned og slapper av med et glass appelsinjuice. Dette blir siste innlegg fra Norge for nå, men jeg skal prøve å få skrevet noe fra landet i det fjerne også. Kan ikke love at det blir superofte (med tanke på at jeg ikke har pc) men skal gjøre så godt jeg kan. Jeg går ut i fra at de av dere som forventer brev har sørget for å gitt meg adressen deres!
Vel, adjø for nå. Jeg kommer til å tenke masse på dere, småtroll.
PS: Vilde, blomstene har poppet ut!
I dag fikk jeg et kjedebrev... Åh, jeg hadde glemt hvor morsomme de kan være!
Et lite utdrag:
Konsekvensene: #1. Det eneste som skjer er at du får uhell i kjærlighet hele livet...
Du tror sikkert ikke på det, men det passer.
Dette brevet ble sendt fra en i England man vet jo aldri hva de kan finne på........
HVIS DU SENDER DETTE TIL: 0-3 personer - Skjer det ingenting med kjærligheten!
4-7 personer - Den som du er forelsket i, finner ut at du finnes...
8-11 personer - Den som du er forelsket i, kommer og snakker med deg...
12-16 personer - Den som du er forelsket i skriver et kjærlighetsbrev til deg...
17-20 personer - Den som du er forelsket i kysser deg på kinnet.
21-25 personer - Den som du er forelsket i kysser deg på munnen.
26-30 personer - Den som du er forelsket i inviterer deg ut.
31-35 personer - Den som du er forelsket i kysser deg på en eller annen fransk måte
Jaja.. Jeg får visst uhell i kjærlighet hele livet, jeg! Synd. Det hørtes jo så fint ut å bli "kysset på en eller annen fransk måte"! :)
Prosjekt: Bygg en snømann hver dag det er snø. Prosjektet begynner i dag, mandag 9. februar og varer så lenge snøen er her. Lykke til til meg!
Gutt 1:
*mas mas* og Steinar.
Gutt 2: Du mener vel Steinerskolen.
Gutt 1: Steinar er et navn også.
Gutt 2: ... Det er et rart navn.... M... Hva blir det neste da? Stein?
Gutt 1: Stein er også et navn.
Gutt 2: Nehei!
Gutt 1: Jo!
Gutt 2: Åja, ja. Men hva blir det neste? Grus?
Gutt 1: Neihehe...
*stillhet*
Gutt 2: Det går ann å hete Bjørn, går det ann å hete Elg?
Gutt 1: Ja, det er et navn.
I dag skulle jeg på fotokurs. Jeg var så klar! Jeg har gledet meg hele uken; jeg ladet kameraet mitt og fant et bra "jeg-er-en-proff-fotograf-jeg"-kostyme. Men neida, når jeg endelig kom frem fikk jeg beskjed om at jeg ikke var meldt på og måtte komme igjen i morgen. "Ja, greit." sier jeg, og kommer ikke på før etter jeg har gått at jeg er opptatt i morgen. Jeg ble deppa og tuslet rundt i byn mens jeg ventet på bussen. Det endte med at jeg gikk på Platekompaniet for å drukne sorgene. Men nå når jeg sitter her i sakkosekken min, med 20 smørbukk i magen (takk, Vilde) og tre nye fine DVDer er jeg fornøyd. Jaja. Til neste år kanskje :)
Jeg kjøpte:
"Stekte grønne tomater" (en film som gjorde stor inntrykk på meg noen år tilbake men som jeg ikke har sett siden)
"Den røde ballongens reise" (har hatt lyst å se den, og siden den var billigere enn en kinobillett forstod jeg ikke hva som hindret meg
"Buena Vista Social Club" (en dokumentar om, overaskende nok, Buena Viste Social Club)
Nå sitter jeg nå her, på sofaen min, i mitt blåbærkostyme og venter på at mennesker skal ankomme med kefir og frosne bær. Og det slår meg at akkurat dette her - å vente i form av et blåbær - kommer jeg nok aldri til å oppleve igjen. Det er et av de øyeblikkene som passerer gjerne uten at man tenker over dem. Men denne gangen har jeg tenkt over det, så jeg er fornøyd. Fint øyeblikk dette her.
Dagens Sempé bilde (vet det ikke passer inn i sammenhengen, men tenkte du sikkert ville se det for det om):
